BEHANDLING AV STRESS, TRETTHET OG UTBRENHET

Er du syk av stress?

Stress i seg selv gjør oss ikke syke. Kroppens stressrespons eksisterer for å beskytte oss mot farer. Den forbereder seg da på det ekstra arbeidet en utfordrende situasjon krever, og vi blir i stand til å yte litt mer når det trengs. 

For 10.000 år siden skulle vi beskytte oss selv mot ville dyr og rivaliserende stammer. Vi skulle “stresse” når vi jaktet eller ble jaktet på - som regel var ikke dette mange timene i løpet av en uke. I dagens samfunn trigger vi mange av de samme responsene når vi løper til barnehagen eller skal rekke en deadline på jobb foran en datamaskin.

De fleste kan kjenne seg stresset uten at dette er noe problem, men stress som blir for intenst eller pågår over for lang tid, kan bli en belastning og medføre helseproblemer. Stress påvirker også reguleringen av immunologiske prosesser og betennelsesprosesser (inflammasjon), noe som i sin tur kan ha effekter på bl.a. depresjon, infeksjon, forkjølelse og  autoimmune sykdommer. (1)

Det autonome nervesystemet kontrollerer alle prosesser i kroppen som du ikke trenger å tenke over at skal skje. Alt fra hjerterytme til fordøyelse. Denne delen av nervesystemet er delt inn i to, i det parasympatiske (hvile, reparasjon, gjenoppbygging) og det sympatiske (årvåkenhet, stress). En dagmodus og en nattmodus.

Hjernestammen vår sørger for at du kan bytte mellom disse to modusene. Når du må løpe for å rekke bussen går kroppen i stressmodus (den sympatiske delen). Da slår hjertet fortere, blod og sukker går ut i muskulaturen, fordøyelsen skrus av og vi er klare til å agere. Når du rekker bussen og får satt deg ned, kan du puste lettet ut, og kroppen går over i hvilemodus (den parasympatiske delen).

Vagusnerven er i stor grad involvert ved langvarig stressreaksjon. Vagusnerven er en hjernenerve som går fra hjernestammen og til de aller fleste indre organer i kroppen. Den er nøkkelnerven i det parasympatiske systemet og fungerer som en brems på stress. Når den fungerer normalt, aktiveres vagusnerven når vi har mulighet til å sove eller slappe av. Men ettersom vagus er en del av det autonome, eller ikke-vilje-styrte nervesystemet, kontrollerer vi ikke direkte selv hvilken modus vi er i. 

Stress er i utgangspunktet ikke farlig så lenge vi kan gå inn og ut av det. Men i dagens samfunn er det mange som fortsetter å “løpe etter bussen” innvendig, selv om de har satt seg ned. Hjernestammen beholder deg i stressmodusen og hindrer deg fra å slå over i hvile. Stress over tid kan føre til at hjernen er i konstant årvåkenhet som påvirker kroppens evne til å hente seg inn igjen. Det kan føre til at man sliter med å sovne om kvelden, at man føler seg urolig, og at man over tid blir generelt trøtt, sliten og har lite energi. 

Kilder:

1. https://nhi.no/psykisk-helse/psykiske-lidelser/stress-og-sykdom/
2. https://snl.no/stress

Nevrorefleksologer har lang erfaring med å jobbe med stressrelaterte plager som for eksempel søvnproblemer, tretthet og utbrenthet. 

Blant annet jobber vi med å stimulere vagusnerven og hjernestammen for å påvirke kroppens skifte mellom stressmodus og hvilemodus (sympatikus og parasympatikus).

Vi tar din problematikk på alvor og arbeider med individuelt tilpasset behandling for din kropp og dine plager.

Ønsker du behandling for stress, tretthet og utbrenthet?

Ta kontakt med din nærmeste nevrorefleksolog:

FINN EN TERAPAUT